- følgene av manglende og feil handtering.
NB! Viser til info 16.09. vedrørende klage til PFU. Det har tatt mer tid enn først antatt å kommentere klagen, men publiserer i dag første del og det som omhandler enhetsleder Rolf-Øistein Barman-Jenssen. Siden dette er “dagsaktuelt” ser jeg det som nødvendig å ta det inn her nå. Dette ble langt, men det er det en god grunn til… Tilhørende dokumentasjon/kilder kan leses øverst under Dokumentasjon. Anbefaler å lese alt!!
Etter flere henvendelser til arbeidsgiver, deriblant varsel om sanksjon (skrevet om tidligere) så kom etter hvert møter på plass. Takket være NAV slapp jeg denne gang å stille i møte på arbeidsplassen sine lokaler, men i NAV sine lokaler. Referat fra møte ble skrevet av Beate Mortensen (skiftet navn til Mørk Andersen), Bedriftshelsetjenesten. Notatet ble nektet utgitt av Mortensen, men mottatt senere fra Arbeidstilsynet etter forespørsel om innsyn. Mortensens uttalte selv under møte at hun skrev: «avsindige notater og grundige referater fra alle møter». Her er et eksempel:
«14. mars 2013: BM innkalt til D2 møte med NAV. Også et opphetet møte hvor […] (tillitsperson) og fastlege ikke slipper til arbeidsgiver. Konklusjonen fra fastlegen i dette møtet blir at REH ikke skal tilbake til Sommerlyst, da det vil være umulig for henne å ta opp jobben der, men de opplevelsene hun har hatt.
“referat” av Beate mortensen
Jeg må presisere at dette er det hele og fulle skriv fra et 2 timer langt møte som skal gjenspeile innhold i en alvorlig varsling, referatført av innleid part. Min første tanke var at dette kunne ikke være fra møte jeg selv hadde vært i. Men jeg har etter hvert lært å kjenne igjen Mortensen sine arbeidsmetoder – kart og terreng stemmer ikke, korte og ufullstendige referater (notat) var gjennomgående. Møtet ble tatt opp på bånd av en av deltakerne og det var nødvendig å skrive eget referat. Mortensen insinuerer og tillegger lege og tillitsperson en adferd som ikke er korrekt: «legen kom sent inn i bildet», «også et opphetet møte hvor […] og fastlege ikke slipper til arbeidsgiver.» Lege stiller seg kritisk til hva Mortensen har bidratt med og hennes rolle som støttepartner i saken. Mortensen føler da for å «renvaske seg» og kupper 20 minutter av møtetid for å fortelle for en fantastisk jobb hun gjør og at hun alltid tar «avsindig med notater og grundige referater fra alle møter». Jeg spør hvorfor jeg ikke har sett noe av dette. Mortensen sier hun skriver det til eget bruk og at alt er hjemme.. Kopier blir etterspurt flere ganger og Mortensen går da med på å sende oss det. Vi mottar de aldri, heller ikke av underlag på kartlegging /konfliktanalyse som Mortensen også viser til.
Lege mener at det er umulig å gå tilbake til et slikt arbeidssted hvor en risikerer å bli sykere. Det er vanskelig å møte kollegiet igjen etter en slik ubehandlet prosess, og at det nå bør rettes fokus mot Tromsø kommunes håndtering. Han stiller seg også undrende til rektors avfeiing om at det her er snakk om mobbing og trakassering. «Der er også en del konspirasjon i dette […] dette er reelt som Rita forteller om. Her er noen som ikke burde stå i sine stillinger, de har ikke skjønt hva det innebærer.»
«Jeg har hørt gjennom store deler av opptaket og er ikke i tvil over at både den ene og den andre, inkludert tillitsvalgt har gått langt utover sine grenser og konspirer mot Rita. Det fins ikke tvil om at det er foregått mobbing og trakassering på Sommerlyst skole. Båndet forteller sitt og Rita får bekreftet sin følelse og dette forsterker det hun allerede vet, og da ikke bli hørt og trodd på av Bedriftshelsetjenesten er en dobbel krenkelse.»
Mortensen sier at lege og deltaker har en fiendtlig innstilling til Bedriftshelsetjenesten. Videre sier hun seg som en mer erfaren og kompetent konflikthåndterer enn legen i slike saker og opplever ut fra sine dokumenter og fag at hun har opptrådt ganske profesjonelt i saken: «Som profesjonell så har det vært en svært vanskelig sak og derfor kan jeg si som har erfaring i slike saker – ikke ut ifra at Rita har vært spesielt vanskelig (ler høyt), men fordi det har vært en veldig vanskelig sak, fra begynnelse til slutt. Jeg er veldig fornøyd og håper ikke vi får beskyldninger om at vi er fiendtlig innstilt og ikke har de rette intensjonene.»
Tillitsperson syns arbeidsgiver tar lite hensyn til det faktum at arbeidstaker er sykmeldt og viser til inspektør og lærer som pålegger å utføre arbeid. Inspektør Simonsen sier hun er kjent med det, men nekter å si mer.
Tillitsperson: «Det som er hele poenget er at når en person er sykmeldt etter 5.3 i Arbeidsmiljøloven, da burde arbeidsgiver inneha den kompetanse at de vet at de ikke kan forlange at den sykmeldte skal stille på jobb og bli pålagt arbeidsoppgaver.»
Inspektør Simonsen: «Jeg har ingen kommentar på det».
Enhetsleder Barman-Jenssen: «[…] Har ikke så mye å komme med, men det handler om Rita og om det er lurt av henne å komme tilbake til jobb. Arbeidstilsynet er koblet inn og vi er glad for det. De får gjøre sin jobb og så får vi se på resultatet.»
Oppsiktsvekkende og skremmende er det at rådgiver i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i Bedriftshelsetjenesten, Beate Mortensen konsekvent ikke tar med alvoret i varslinger, avsløringer fra lydopptak osv. «Referater» er blottet for fakta knyttet opp mot det regelverk hun selv påberoper seg å være en del av. Møter som skulle være avklarende og preges av utredninger om hendelser er i stedet preget av avhør. I samtlige møter er det som jeg må starte fra begynnelsen, i tillegg til en følelse av at jeg må overbevise de på andre siden av bordet at hendelser er reelle. Jeg ber om at de heller må starte handteringen, men det eneste som skjer er tilbud om nye meningsløse møter. Det fantes ingen gode møter hvor jeg kunne gå hjem lettet og i troen på at de ansvarlige ryddet opp. I stedet vokste børa seg større og tyngre. Verktøyet er der, men blir ikke brukt. Som tillitsperson sa det: Hvorfor sitter vi her med en sykmeldt når vi har et så godt regelverk.. (Dokumentasjon 22.1. – Vårt referat skrevet etter opptak.)
«I møte ba Beate Mortensen Andersen i Miljøtjenesten meg om å se på egne handlinger. Som om jeg hadde blitt bedt om å bli trakassert..» (Notat)
Brått og brutalt ble jeg satt fullstendig utenfor det som i flere år hadde vært en stor del av mitt daglige liv og har et behov for å «gi et livstegn» fra meg. Bakkejord i Utdanningsforbundet nekter meg å sende brevet til kolleger. Han mente at det helt klart ville skade meg og min sak. Dere kan få lese det og gjerne vurdere om det virkelig hadde vært så skadelig, og ikke minst, skadelig for hvem…?
Til mine kollegaer!
Jeg vil på denne måten nå ut til noen av dere og jeg tipper de det gjelder vil kjenne seg igjen.
Først vil jeg takke for støtte – både av det synlige og skjulte slaget, for det har faktisk vært med på å holde liv i meg! Blomsterhilsen, skriftlige støtteerklæringer, telefonsamtaler og SMS-er. Fire av dere har skrevet et brev som jeg kunne legge ved min sak til Arbeidstilsynet, en av dere et langt og gripende. Takk til alle!
Noen av dere har dessverre falt fra underveis – tvilerne. Dere som ikke har evnet å tenke selv, men latt dere påvirke av de som jeg med rette kaller mobbere. Noen av dere redde og engstelige, har jeg hatt kontakt med og kan konstatere at redselen for å bli utsatt for det samme som meg, utfryst og trakassert, har gjort at dere har trukket dere tilbake. Dere har sagt og skrevet det selv – beklaget at dere ikke tør å støtte meg offentlig fordi dere er redd for konsekvenser. Er det det som kalles fryktkultur? Og så dere «aktive» fra klikken som går omkring i gangene og oppfordrer kolleger til å ikke ta- eller ha kontakt med meg.. At dette «kallet» inkluderer tidligere tillitsvalgt er et faktum! Noen av dere har fått refs av medkollega for at dere har støttet meg. Som du R som ble kontaktet av U i etterkant av avisinnslag om mobbing på Sommerlyst med beskjeden: «Det er forståelig at du vil gi Rita støtte, men du bør tenke deg godt om det er så lurt å gjøre det. Det kan nemlig få konsekvenser både for deg og andre …». Her snakker vi om trusler!
På Sommerlyst har jeg opplevd noen av mine aller beste og aller verste arbeidsdager. De fire første årene var gode år – krevende, men givende. Jeg er takknemlig for at jeg tross alt fikk være lærer og fikk treffe mennesker som har satt gode spor. De av dere som har beveget og begeistret og bidratt til at jeg er blitt den jeg er. Jeg savner virkelig noen av dere og kan ikke begripe at lojalitet til uforstand går foran vennskap.. Jeg savner også så inderlig elevene og yndlingsfagene.. Jeg savner livet mitt!
Jeg kan ikke komme utenom de som har gått «foran», og som har sluttet på Sommerlyst av tilsynelatende uforståelige grunner. Dere vet hvem jeg tenker på og forhåpentligvis stikker det litt ekstra bak ribbeina til noen. Vi vet at grunn verken var uforståelig eller grunnløse, deres kunnskaper utfordret noens inngrodde mønster. Dyktige var de, og en av de bidro til rene underverket på sløydsalen. Det ble selvfølgelig mislikt av noen som så på det som sin arena. Det var ikke rom for konstruktiv kritikk og «rehabilitering» av gammeldags tenkning. Derfor måtte de ut og gjennom den samme kverna som meg. Ingen måtte komme der og tro de var noe. Det rimer bare ikke når en med lengst erfaring ikke får fast stilling og isteden ble det satt inn ufaglærte vikarer. Det ble snakket om det rundt på kontorene, at de ble mobbet vekk fra arbeidsplassen. Men hva hjelper støtten bak lukkede dører? Ingenting!!! Jeg fikk også mye støtte en tid, men det rakk ikke helt frem.
Det har vært spesielt å observere dere småledere gå rundt med fullmakt til å krenke. En skulle tro at ting roet seg når dere greide å skyve meg ut i sykmelding, men nei! Bakvaskelser og krenkelser fortsetter, t.o.m. media blir brukt, av ledelse!! Med omgivelser og ledelse som nærmest legitimerer utilbørlig oppførsel er det selvfølgelig lettere å følge noens forventninger.. Mye har gjort og gjør fortsatt vondt, men pussig nok var det lettere å forholde seg til noe av den målretta aggresjon som jeg ble utsatt for. Som du P, da jeg tok opp sak vedrørende Kunst & Handverks-avd. Eller dere […] (tillitsvalgt) og […] og når dere tok ut aggresjon mot meg når vi var alene. Vi kan vel være enige om at heller ikke det å bruke fysisk vold, som å slå ei dør mot meg står i henhold til AML eller HMS! Selvfølgelig kom det til det punkt at jeg måtte søke ly og trygghet for min egen helses skyld. Kanskje tenker dere at det dere gjorde var lite og «uskyldig», men når 30 andre lar seg påvirke av deres holdninger, så blir det mange mot en. For «klikken» dere tilhører er det ikke mange som tør å opponere mot! Forståelig nok!!.. Men […] (tillitsvalgt), du røpet deg vedrørende pose med avføring som noen i sin syke tilstand har festet under arbeidsbordet mitt – du kom med opplysninger som ikke jeg har sagt til andre enn leder.. Hva skal jeg tenke om det? Det finnes bare to forklaringer – enten så har du en befatning med gjerningen eller så har leder sagt noe han ikke skulle si!
Arbeidstilsynsrapporten med sine to omfattende pålegg til vår arbeidsplass har selvfølgelig vært god lønn for strevet. En stadfestelse på at mine påstander ikke var ubegrunnede og som viser at det skal lønne seg å følge regelverket og at varsling er riktig og nødvendig. Jeg håper at det som nå skjer vil bidra til å styrke Sommerlyst skole, og at regelverket etter hvert får en naturlig plass i alle dere som arbeider der og en forståelse for hvorfor jeg måtte handle som jeg gjorde. Ingen vet hvem som blir den neste … og jeg håper ingen andre skal oppleve å få spørsmål om de kan droppe anmeldelse til Arbeidstilsynet for å heller ta hensyn til kollegiet!!
Og husk – ingen er for stor og ingen for liten, til å gjøre opp for seg. Selv om det er en stund siden, er det aldri for sent.
Rita
«I dag ringte «Hilde», en kollega og fortalte at hun hadde vært innkalt til avhør i forbindelse med opptaket. Rektor uttalelse til media om at kun én var innkalt til avhør stemmer ikke. «Hilde» ringte egentlig for å si at hun reagerte på at avhørsleder nevnte meg ved navn og at jeg hadde vært inne til avhør. «Hilde» sa at det var taushetsbrudd.»
«Trente styrke i mitt eget lille treningsrom. Klare ikke treningssentre – for mye folk og støy! Dro etterpå for å møte […] på 4-roser. Inspektør Simonsen og fire andre satt rett innfor døra. Blikk møttes og jeg nikket til henne. Jeg følte blikket i ryggen da jeg stod ved disken. Hvis jeg hadde vært deg, Kirsten, så hadde jeg reist meg, gått bort til meg, tatt på meg og spurt hvordan det går. Kanskje hadde du sagt at du tenker på meg, og synes det er trist det som skjer. Jeg tenkte på når jeg satt opprørt og gråtende på kontoret ditt, du så meg i øynene og sa; «husk at jeg tror på deg». Hadde jeg vært din leder, da ville jeg lagt min ære i å stå for mitt ord og ta vare på alle mine ansatte. Jeg hadde aldri vært redd for å face urett, og ville slått hardt ned på trakassering. Du gjorde dessverre ingen av delene, men du møtte blikket mitt da du reiste deg og med et «hei» forsvant du ut. Under siste møte vi hadde på jobb (D1-møte) sa du at du ikke kunne si til noen av dine ansatte at de mobbet. Et merkelig utsagn, som om du på forhånd hadde tatt et standpunkt.. Det må i så fall gjøres en jobb i forkant, en erkjennelse om at det foregår mobbing. Så lenge du ikke gjør det velger du den feige veien – fornekting.»
fra dagboka – 25. april
«På nærbutikken kom en kjær kollega bort og spurte hvordan jeg hadde det. «Elisabeth» sa at hun tenkte mye på meg og når folk er hyggelige mot meg kommer tårene. Det er som å holde igjen regnet, det går ikke. Når vi skal gå sier hun; «Jeg ble så lei meg når jeg ser at du er lei deg», og så starter «regnet» igjen. Men nå ble det fliring. Disse møtene er så såre nødvendig og «Elisabeths» omsorg er ekte. Hun sa at hun tenkte mye på meg, og det vet jeg. «Elisabeth» bekreftet også min mistanke om at ledelse ved skolen ikke er åpen om hva som egentlig har skjedd og skjer. Hun visste ingen ting om hva som egentlig var hendt. Det eneste hun hadde fått informasjon om var opptaket.»
Tre av mine kolleger fra Sommerlyst som jeg har arbeidet tett sammen med, har skrevet hvert sitt brev som jeg kan bruke som vedlegg til sak til Arbeidstilsynet. Noen utdrag:
“Gro ønsket at jeg skulle legge dette til tilsynssaken og slik ble det. Nedenfor følger utdrag fra brev til Arbeidstilsynet:
Jeg noterer meg at flere av Gros erfaringer er gjort under samme ledelse som meg og metodene er skremmende like. Det er lett å forstå at ved å underkjenne kompetanse og la en som er ansatt i full stilling ikke får oppfylt stillingen går på bekostning av motivasjon og selvfølelse. Å sette en lærer til å undervise i et fag hun eller han ikke har kompetanse i og heller ikke ønsker, er også et velkjent triks for å slite ut ansatte. Konstruerte foreldreklager ble også brukt mot meg. Beskyldninger om at vurderinger ikke var gjort var også et våpen i trakasseringen. Noe som kan ramme ekstra hardt hvis du er en ærgjerrig og hardtarbeidende lærer. Å bli urettmessig beskyldt for å gjøre en dårlig jobb kan være svært ødeleggende.
«Rart så fort en venner seg til nye rutiner. Det kommer et stadium da nervesystemet venner seg til nye omgivelser, da en tidligere engstelig tilstand blir en rolig tilstand, og hvor situasjoner som tidligere førte til et rush av adrenalin, i stedet forsyner hjertet jevnt og rolig.»
opphav ukjent
© 2025 Historien om en varsler i Tromsø kommune
Theme by Anders Noren — Up ↑
Siste kommentarer